Symptomer på tretthetsbrudd minner svært mye om symptomene på medialt tibialt stressyndrom (også kjent som beinhinnebetennelse), som også er en overbelastningsskade i skinnebeinet. Smerte i forbindelse med tretthetsbrudd oppleves derimot vanligvis mer lokalt i leggen. Enkelte opplever en akutt økning i smerteintensitet under trening, og dette kan være tegn på at en stressreaksjon i beinet har utviklet seg til et tretthetsbrudd (5).

​

Utviklingen av tretthetsbrudd

Generelt for tretthetsbrudd er at de oftest utvikler seg i forbindelse med økt treningsbelastning. Dette kommer av at en økning i treningens varighet, intensitet eller frekvens uten tilstrekkelige perioder med hvile fører til en oppbygging av mikroskader i beinet som kroppen ikke får muligheten til å reparere (3,10).

Det blir også overaktivitet i celler som bryter ned beinsubstansen (osteoklast) i forhold til celler som bygger opp beinsubstansen (osteoblast). Beinformasjonen henger etter nedbrytingen, noe som gjør beinet dårligere i stand til å tåle belastning, og kan resultere i et tretthetsbrudd. Studier viser at skinnebeinet er svakere i opp mot 8 uker etter økning i treningsbelastning, og at det er på sitt svakeste etter 3-4 uker med økt belastning (11). Det er i denne perioden at flest utvikler tretthetsbrudd (12).

​

Tretthetsbruddene utvikler seg oftest i den kortikale (ytre) delen av beinet (3,9). Tretthetsbrudd i den spongiøse (indre) delen forekommer sjeldnere, blant annet fordi at denne delen av beinet har en mer aktiv remodellering (ned- og oppbygging) enn kortikalt bein. Denne typen ser vi oftere hos personer med lavere beintetthet (3,9).

​

Tretthetsbrudd på innsiden/baksiden av skinnebeinet

90-94 % av alle tretthetsbrudd i skinnebeinet utvikler seg på innsiden/baksiden av skinnebeinskaftet (1). Disse bruddene benevnes som lavrisiko tretthetsbrudd fordi det er lav risiko for at det forekommer komplikasjoner ved konservativ behandling (6).

Hver gang vi belaster skinnebeinet så bøyer det seg. Lavrisikobruddene befinner seg på kompresjonssiden av dette bøyeplanet, og dette innebærer at bruddflatene presses mot hverandre når vi belaster beinet. Dette gjør sannsynligheten for at bruddflatene ikke fester seg i hverandre (non-union) svært liten, både fordi flatene ikke trekkes fra hverandre og fordi kompresjonskrefter stimulerer til nydannelse av bein (3).

I tillegg har dette området av skinnebeinet god blodsirkulasjon, og bruddstedet har dermed gode forutsetninger for kunne å reparere seg (3).

​

Tretthetsbrudd på framsiden av skinnebeinet

5-10 % av tretthetsbruddene i skinnebeinet forekommer på framsiden av midtre del av skinnebeinsskaftet (13). Slike brudd forekommer oftere blant utøvere i hoppidretter, som f.eks. basketballspillere. Slike brudd benevnes som høyrisiko tretthetsbrudd, på grunn av høy sannsynlighet for at bruddet ikke blir bra uten kirurgisk behandling (6).

Dette kommer av at denne siden av skinnebeinet har dårligere blodsirkulasjon enn øvrige områder i beinet, noe som gjør reparasjonsforholdene dårligere (14). I tillegg ligger bruddet på strekkesiden av bøyeplanet når skinnebeinet belastes, og det gjør at bruddflatene trekkes fra hverandre hver gang vi belaster beinet og gjør det vanskeligere for bruddflatene å feste seg godt i hverandre (14).

​

Tretthetsbrudd i den mediale malleolen

Tretthetsbrudd i den innerste "ankelkulen" forekommer sjelden, men kan forekomme. Brudd i dette området har på samme måte som brudd på framsiden av skinnebeinet høy risiko for å ikke bli bra av ved konservativ behandling (3), og man bør i slike tilfeller alltid være i kontakt med en ortoped.

​

Insuffisiensfrakturer

 

Tretthetsbrudd kommer av abnormal belasning på normalt bein. Det finnes en annet bruddtype som kalles insuffisiensfrakturer, og som kommer av normal belastning på abnormalt bein. Dette skjer hos de med lav beintetthet (osteopeni og osteoporose), og er vanligst blant eldre personer og kvinner i overgangsalderen (9). Når beinstrukturen blir dårligere forsvinner belastningstoleransen, og det kan dermed utvikle seg et brudd som følge av normal belastning.