top of page

MTSS.no

NO ▲
NO ▼
Medialt tibialt stressyndrom (MTSS) – også kjent som beinhinnebetennelse – er en lokal overbelastningsskade på innsiden av skinnebeinet (tibia).

Medialt tibialt stressyndrom (beinhinnebetennelse)

Tilstanden gir smerter på innsiden av skinnebeinet i forbindelse med trening, og er gjerne på sitt høyeste like etter treningen. For enkelte kan smertene vare over flere dager, særlig etter hardere treningsøkter. For mange er tilstanden et tilbakevendende problem over mange år.

​

Tilstanden forekommer hyppig hos aktive personer, særlig blant utøvere i løp- og hoppidretter, inkl. friidrett, terrengløp, fotball, håndball, dans og tennis. Studier viser at så mange som 14-20 % av utøvere i løpeidretter utvikler MTSS gjennom en sesong (1). Militært personell er også særlig utsatt, med rapportert insidens på 7-35 % blant rekrutter i rekruttperioden (2-4). Tilstanden utvikler seg gjerne ifm. økt treningsmengde eller treningsintensitet, eller ved oppstart av ny aktivitet (5).

 

Ikke betennelse i beinhinnen

 

Tidligere trodde man at det var snakk om en betennelsestilstand i beinhinnen og/eller senefestene til leggmuskulaturen i dette området som følge av repeterende drag fra leggmusklene under aktivitet (såkalt traksjonsindusert periostitt) (6).

​

Denne teorien ble forlatt for 20 år siden etter at forskning gjorde det klart at det ikke finnes betennelsesforandringer i beinhinnen hos pasienter med MTSS (7,8). Man finner heller ikke andre forandringer i beinhinnen eller muskelsener som kan forklare tilstanden (9,10). I tillegg har det vist seg at musklene som man trodde skapte et slikt drag ikke fester seg i samme område som symptomene inntreffer (11-15).

 

Til tross for at forskere for lengst har gått vekk fra å forklare tilstanden som en overbelastning av beinhinne eller muskulatur/seneutspring i leggen, er dette fortsatt en utbredt forklaringsmodell blant leger og andre terapeuter, og også kjente norske helsenettsider som nhi.no og lommelegen.no (01.02.20).

 

Stressreaksjon i beinet

 

Skinnebeinet utsettes for betydelig krefter når vi går, løper og hopper. Ved større endringer i eller vedvarende høy treningsbelastning vil dette kunne medføre en stressreaksjon i skinnebeinet. Stresset som påføres skinnebeinet er størst i området hvor MTSS utvikler seg, på innsiden/baksiden av de nederste 2/3 av skinnebeinet (6,16,17). Årsaken til at akkurat denne delen av skinnebeinet ser ut til å være at dette området utsettes for særlig store bøyekrefter når vi belaster beinet (18), noe beinet tåler dårligere enn kompresjonskrefter (19,20).

 

Når treningsbelastningen blir høy nok og restitusjonen er utilstrekkelig vil det være større aktivitet i celler som bryter ned beinsubstansen (osteoklast) enn de som bygger den opp (osteoblast). Dette kan over tid både redusere beintetthet og tverrsnitt (6,17,21,22), noe vi ser tydelig hos utøvere med langvarige symptomer på MTSS (17,23). Dette gjør at toleranse for belastning reduseres ytterligere, noe som gjør det lettere for stressreaksjonen å utvikle seg videre.

SKJUL REFERANSER
VIS REFERANSER

  1. Lopes, A. D., Hespanhol, L. C., Yeung, S. S., & Costa, L. O. P. (2012). What are the main running-related musculoskeletal injuries? Sports medicine, 42(10), 891-905.

  2. Rauh, M. J., Macera, C. A., Trone, D. W., Reis, J. P., & Shaffer, R. A. (2010). Selected static anatomic measures predict overuse injuries in female recruits. Military medicine, 175(5), 329-335.

  3. Sharma, J., Golby, J., Greeves, J., & Spears, I. R. (2011). Biomechanical and lifestyle risk factors for medial tibia stress syndrome in army recruits: a prospective study. Gait & posture, 33(3), 361-365.

  4. Yates, B., & White, S. (2004). The incidence and risk factors in the development of medial tibial stress syndrome among naval recruits. The American journal of sports medicine, 32(3), 772-780.

  5. Kortebein, P. M., Kaufman, K. R., Basford, J. R., & Stuart, M. J. (2000). Medial tibial stress syndrome. Medicine & Science in Sports & Exercise, 32, S27-S33.

  6. Winters, M. (2017). Medial Tibial Stress Syndrome: Diagnosis, Treatment and Outcome Assessment. Utrecht University,

  7. Johnell, O., Rausing, A., Wendeberg, B., & Westlin, N. (1982). Morphological bone changes in shin splints. Clinical Orthopaedics and Related Research (1976-2007), 167, 180-184.

  8. Bhatt, R., Lauder, I., Finlay, D., Allen, M., & Belton, I. (2000). Correlation of bone scintigraphy and histological findings in medial tibial syndrome. British journal of sports medicine, 34(1), 49-53.

  9. Moen, M., Schmikli, S., Weir, A., Steeneken, V., Stapper, G., De Slegte, R., . . . Backx, F. (2014). A prospective study on MRI findings and prognostic factors in athletes with MTSS. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 24(1), 204-210.

  10. Winters, M., Bon, P., Bijvoet, S., Bakker, E. W., & Moen, M. H. (2017). Are ultrasonographic findings like periosteal and tendinous edema associated with medial tibial stress syndrome? A case-control study. Journal of Science and Medicine in Sport, 20(2), 128-133.

  11. Beck, B. R., & Osternig, L. R. (1994). Medial tibial stress syndrome. The location of muscles in the leg in relation to symptoms. JBJS, 76(7), 1057-1061.

  12. Saxena, A., O'Brien, T., & Bunce, D. (1990). Anatomic dissection of the tibialis posterior muscle and its correlation to medial tibial stress syndrome. The Journal of foot surgery, 29(2), 105-108.

  13. Stickley, C. D., Hetzler, R. K., Kimura, I. F., & Lozanoff, S. (2009). Crural fascia and muscle origins related to medial tibial stress syndrome symptom location. Medicine and science in sports and exercise, 41(11), 1991-1996.

  14. Brown, A. A. (2016). Medial tibial stress syndrome: muscles located at the site of pain. Scientifica, 2016.

  15. Edama, M., Onishi, H., Kubo, M., Takabayashi, T., Yokoyama, E., Inai, T., . . . Kageyama, I. (2017). Gender differences of muscle and crural fascia origins in relation to the occurrence of medial tibial stress syndrome. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 27(2), 203-208.

  16. Judex, S., Gross, T. S., & Zernicke, R. F. (1997). Strain gradients correlate with sites of exercise‐induced bone‐forming surfaces in the adult skeleton. Journal of Bone and Mineral Research, 12(10), 1737-1745.

  17. Magnusson, H. I., Westlin, N. E., Nyqvist, F., Gärdsell, P., Seeman, E., & Karlsson, M. K. (2001). Abnormally decreased regional bone density in athletes with medial tibial stress syndrome. The American journal of sports medicine, 29(6), 712-715.

  18. Gross, T. S., Edwards, J. L., Mcleod, K. J., & Rubin, C. T. (1997). Strain gradients correlate with sites of periosteal bone formation. Journal of Bone and Mineral Research, 12(6), 982-988.

  19. Gemmell, L. M. (2002). Injuries among female army recruits: a conflict of legislation. Journal of the Royal Society of Medicine, 95(1), 23-27.

  20. Hart, N. H., Nimphius, S., Rantalainen, T., Ireland, A., Siafarikas, A., & Newton, R. (2017). Mechanical basis of bone strength: influence of bone material, bone structure and muscle action. Journal of musculoskeletal & neuronal interactions, 17(3), 114.

  21. Özgürbüz, C., Yüksel, O., Ergün, M., İşlegen, Ç., Taskiran, E., Denerel, N., & Karamizrak, O. (2011). Tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome: a controlled study. Journal of sports science & medicine, 10(4), 743.

  22. Frost, H. M. (1997). Strain and other mechanical influences on bone strength and maintenance. Current Opinion in Orthopaedics, 8(5), 60-70.

  23. Magnusson, H. I., Ahlborg, H. G., Karlsson, C., Nyquist, F., & Karlsson, M. K. (2003). Low regional tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome normalizes after recovery from symptoms. The American journal of sports medicine, 31(4), 596-600.

Sist oppdatert: 31.01.2020
Ken Fredin
Manuellterapeut, Oslo

Follow us on instagram

Illustrasjon 1: Forskjeller i beintetthetsmålinger mellom idrettsutøvere med MTSS i forhold til 1) sykehusarbeidere med lik alder og kjønnssammensetning (venstre), og 2) idrettsutøvere med sammenlignbare treningsregimer, lik alder og kjønnssammensetning (høyre). Utøverne med MTSS har betydelig lavere beintetthet i området hvor symptomene inntreffer enn de andre gruppene. Basert på Magnusson et. al 2001 (17).

​

Illustrasjon 2: Endringer i beintetthetsmålinger mellom utøvere med MTSS etter at symptomene hadde forsvunnet (venstre), og sykehusarbeidere med lik alder og kjønnssammensetning (høyre).

Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 5.7 år. Basert på Magnusson et. al 2003 (23).

​

Illustrasjoner av Ken Fredin.

bottom of page